Sommertoget 8. august: Notodden - Nelaug

Tirsdag 8. august innledes den nest siste Sommertog-uka med en etappe fra Notodden til Nelaug. Her finner du litt informasjon om dagens strekning.

Nelaug er dagens endestasjon for Sommertoget. (Foto: Bane NOR Eiendom)

Sommertoget er satt opp med avgang fra Notodden klokka 11:05. Underveis gjør toget korte stopp på blant annet Lunde, Drangedal, Gjerstad og Vegårshei. Rutemessig ankomst til Nelaug er klokka 14:18.

Nelaug stasjon
Stasjonen ligger 281,41 kilometer fra Oslo og 141,1 meter over havet. Den første stasjonen på Nelaug ble åpnet i 1910 på den opprinnelig smalsporede Treungenbanen, men da Sørlandsbanen ble tatt i bruk fram hit i 1935, ble Nelaug stasjon flyttet ca. én kilometer sørover.

Les mer informasjon og praktiske opplysninger om Nelaug stasjon.

Notodden-Nelaug
Tinnosbanen fra Notodden til Hjuksebø ble åpnet i 1917 og feirer altså sitt 100-årsjubileum i år. Du finner mye stoff om denne strekningen, samt stasjonene Hjuksebø og Nordagutu, i vår omtale av etappen Porsgrunn-Notodden, som Sommertoget tilbakela lørdag 5. august.

Sørlandsbanen følger i hovedsak en indre trasé som ligger langt unna kysten der byene og de større befolkningskonsentrasjonene befinner seg. En av hovedgrunnene til dette er at man la vekt på forsvarshensyn den gang banen ble vedtatt. Ved å legge Sørlandsbanen langt inne i landet, var den vanskelig å nå med skipsartilleri og dermed en tryggere bane i ufredstider.

Byggingen av Sørlandsbanen tok tid. Strekningen Kongsberg-Hjuksebø ble åpnet i 1920, og dermed ble Sørlandsbanen knyttet sammen med Bratsbergbanen. Videre sørover åpnet banen til Gvarv i 1922, til Bø i 1924 og til Lunde i 1925 før Kragerø ble nådd i 1927.

Strekningen Neslandsvatn-Kragerø var vedtatt som en sidelinje, men Kragerø var i perioden 1927-1935 Sørlandsbanens endestasjon. Imens pågikk anleggsarbeidene videre sørover og Nelaug ble neste punkt banen nådde - og det var altså i 1935.

Samtidig ble den smalsporede Arendal-Treungenbanen ombygd til normalspor og togene på Sørlandsbanen fikk Arendal som endestasjon, før man endelig nådde fram til Kristiansand i 1938. Som den første stambanen fikk Sørlandsbanen elektrisk drift på hele strekningen i 1949.

I 2016 ble det langt fram en konseptvalgutredning (KVU) som anbefaler bygging av en sammenkobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen, den såkalte Grenlandsbanen. I rapporten anbefales en videre planlegging av det midtre alternativet via Porsgrunn med stopp i Tangen (Kragerø) for fjerntogtrafikken. I Nasjonal transportplan 2018-29 legges det opp til at byggingen av banen kan starte i slutten av perioden. Dette vil redusere reisetiden mellom Kristiansand og Oslo med over én time.

Sørlandsbanen har på det aller meste av strekningen samme linjeføring som ved banens parsellvise åpning. Det ble gjennomført noen linjeforbedringer (kurveutrettinger) gjennom Telemark og Aust-Agder på 1970-tallet.

Ingen strekning har så mange bruer som Sørlandsbanen, som går på tvers av et utall små og store dalfører med tilhørende vassdrag. Fra Drammen til Stavanger er det hele 549 bruer med smått og stort. Øst for Kristiansand er det stålbruer som dominerer, på den eldste delen av banen fram til Neslandsvatn er det også mange steinhvelvsbruer.

- Bruene krever ettersyn og vedlikehold etter bestemte intervaller og rutiner, alt fra sandblåsing og maling av stålbruene til sville- og skinnebytte, som er en viktig oppgave, sier banesjef Harald Roland i Bane NOR, som har ansvaret for strekningen fra Nordagutu til Kristiansand.

- Vår strekning går gjennom svært snørike områder, og det kan være utfordrende med vinterdrift. Snøfall på over en halvmeter i slengen er slett ikke uvanlig. Et viktig tiltak er vegetasjonsrydding for å hindre at trær legger seg over kontaktledningen under tunge snøfall, sier han.

- I store snøvintre får vi problemer med å bli kvitt snøen i trange skjæringer. Snøen raser tilbake i sporet etter brøyting med plog, og det er viktig å få kastet snøen helt ut av profilet. Også på stasjonene og ved sporvekslene er det viktig å kaste snøen unna. Vi har et godt samarbeid med kollegene på Bergensbanen og har noen ganger fått låne Beilhacken, den roterende snøfreseren som brukes på høyfjellet.

- Vi fokuserer på forebyggende vedlikehold og prøver å ta tak i tilløp til feil før det får konsekvenser for togtrafikken. Som grunnlag bruker vi data fra målevognkjøring og regelmessige kontroller og inspeksjoner. Banen vår er kurverik, og forebygging av solslyng er et område hvor vi har hatt gode resultater, sier banesjefen.

- Kraftig varme, store nedbørsmengder og en økt grad av ekstremvær er noe som krever stadig mer av oss, og vi legger mye ressurser i dette. Vi bruker mye ekstravisitasjon når forholdene krever det, og det er uvurderlig å ha lokalkjente folk ute. Vi har et veldig flott lag, hvor kompetanse, ståpå-vilje og lokalkunnskap er fremtredende egenskaper, framholder banesjefen.  

Arendalsbanen og Treungenbanen
Fra Nelaug går den 36 km lange Arendalsbanen til Arendal. Banen følger Nidelva sørover og går på en flott steinhvelvsbru over Bøylefossen og gjennom Froland og Blakstad til Rise. Fra Rise går banen rett østover gjennom Stoa ut til Arendal stasjon.

Banen ble åpnet for trafikk i 1910 som en smalsporet bane for å gi forbindelser innover i landet fra Arendal under navnet Treungenbanen. Første strekning var Arendal – Åmli og i 1913 åpnet banen videre til Treungen i Telemark. Da Sørlandsbanen ble åpnet til Nelaug i 1935 ble Arendalsbanen omlagt til normalspor.

Persontrafikken nord for Nelaug ble nedlagt i 1967. Den sju kilometer lange strekningen fra Nelaug til Simonstad er beholdt som sidespor.

I 1996 ble strekningen Nelaug-Arendal åpnet for elektrisk drift. I 2008 ble det åpnet en ny holdeplass på Stoa i Arendal, og i 2015 ble banen utstyrt med fjernstyring og automatisk togkontroll med hastighetsovervåking (FATC).

Mer å lese:
Ønsker jernbanen velkommen tilbake til Kragerø (Jernbanemagasinet, 2017)
Arendalsbanen ferdig oppgradert (2015)
Arendalsbanen – moderne mot alle odds (Jernbanemagasinet, 2014)
Beilhacken reder Sørlandsbanen (2014)
Sørlandsbanen 75 år til Kristiansand (2013)
Bruer må haldast ved like (2012)
Arendal-Åmlibanen 100 år (2010)

Åpningstoget passerer den 196 meter lange Gjerstadelva bru ved åpningen av Sørlandsbanen til Arendal i 1935. (Foto: Herman Neupert, Norsk jernbanemuseum/ Digitalt museum)

Tre tog klare til avgang på Nelaug i 1975; tog til Oslo, Arendal og toget Lunde-Kristiansand («Lundefuglen).  (Foto: Erik Borgersen, Norsk jernbanemuseum/ Digitalt museum)