Sommertoget 19. juli: Tynset-Elverum

Sommertoget fortsetter reisen sydover langs Rørosbanen fra Tynset til Elverum. Toget gjør korte stopp underveis. Her er mer informasjon om dagens strekning.

Sommertoget har sin oppsatte avgang fra Tynset stasjon klokken 11:05, like etter at Reiseradioen er ferdig med sin sending fra plattformen. Toget gjør korte stopp på Koppang og Opphus før det ankommer Elverum stasjon ca. klokken 14:10. NRK sender fra strekningen minutt for minutt og på kvelden blir det Sommeråpent fra plattformen.

Elverum stasjon tar imot Sommertoget 19. juli. (Foto: Bane NOR)

Elverum stasjon
Den gamle stasjonen ble åpnet i 1862 da Hamar - Grundsetbanen sto ferdig. Den lå ca. 300 meter lenger sørøst og ble tegnet av Georg Andreas Bull. Dagens stasjonsbygning er tegnet av arkitekten Paul Armin Due og ble bygget til Solørbanens åpning i 1913. Stasjonsbygningen var på Hedmarks liste over nomineringer til Århundrets byggverk 1905–2005.

Elverum stasjon ble modernisert i 2012 og bygget om til skysstasjon for all kollektivtrafikk i 2013.
Elverum ligger 158,38 kilometer fra Oslo S og 187,8 meter over havet.

Les mer informasjon og praktisk informasjon om Elverum stasjon.

Strekningen Tynset-Elverum
Langs jernbanen fra Tynset til Elverum er det relativt flat og stigningen er jevn, slik at selv med eldre lokomotiver så har Rørosbanen en relativt god gjennomsnittshastighet i Østerdalen. Det gjør ruta mellom Tynset og Elverum særlig egnet for godstrafikk. Strekningen er også preget av mye skog og derav tømmerdrift.

I 2015 oppgraderte Bane NOR tømmerterminalen på Koppang for 70 millioner kroner. Bane NOR eier terminalen, mens den drives av andre aktører.

–Før måtte tømmertogene deles opp og settes på flere spor. Nå som Bane NOR har lagt et nytt spor på 550 meter, så er det plass til tog på opptil 450 meter. Fram til den nye og forbedrede tømmerterminalen stod ferdig ble det kjørt 120 000 kubikkmeter tømmer via Koppang-terminalen i året, men nå kan kapasiteten økes betydelig, forteller Moen.

Blant de viktigste drifts- og vedlikeholdsoppgavene på Rørosbanen er vedlikehold av siktsoner på de 450 planovergangene, bytte av stikkrenner for å gjøre banen mer robust mot flom og ras, bytte fra kreosotsviller til betong og uttynning av skogen langs jernbanen. Skogen tynnes ut for å bedre sikten for lokfører og forebygge vilt- og dyrepåkjørsler og forhindre skognedfall på linja.

På vinteren er det i tillegg viktige oppgaver som snøbrøyting, tining av stikkrenner og fjerning av is på planoverganger og skjæringer.
– Vi jobber målrettet for at Rørosbanen skal være trygg og robust året rundt, sier Stig Moen.

Mer om Rørosbanen
Rørosbanen er 382 kilometer lang fra Hamar gjennom Østerdalen og over Røros til Støren. Banen er dieseldrevet. Rørosbanen besto opprinnelig av flere regnskapsmessig adskilte banedeler. Eldst er Hamar-Grundsetbanen fra 1862 og Trondheim-Størenbanen fra 1864.

Byggingen av Hamar-Grundsetbanen startet høsten 1858. Den ble bygget med smalspor og høsten 1861 ble banen åpnet for midlertidig trafikk mellom Hamar og Grundset (Elverum). Ordinær drift og høytidelig åpning av landets første statsbane fant sted 23. juni 1862. Norges eldste bane gikk i sin barndom under navnet Hamarbanen. I 1877 var Rørosbanen ferdig med sammenhengende spor fra Hamar til Trondheim og ble et viktig bindeledd mellom det sørlige og nordlige Norge.

Les også:
Om Rørosbanen på NSBs nettsider