Sommertoget 18. juli: Røros-Tynset

Sommertoget starter sin fjerde uke på Røros. Herfra fortsetter toget videre oppover langs Rørosbanen til Haltdalen. Her snur toget og tøffer nedover til Tynset hvor dagens Sommeråpent sendes fra. Her er mer om dagens strekning.

Sommertoget reiser fra Røros klokken 11:27. På veien oppover stopper toget på Glåmos, Reitan, Ålen og Haltdalen. Her snur toget og gjør retur i retning Tynset. Her skal toget etter planen ankomme klokken 14:40. NRK sender fra strekningen minutt for minutt.

Tynset stasjon tar imot Sommertoget 18. juli. (Foto: Bane NOR)

Tynset stasjon
Stasjonen ligger i Hedmark fylke og ble opprettet som en betjent jernbanestasjon for ekspedering av tog, reisende og gods under navnet Tønset ved Rørosbanens åpning i 1877. Stasjonen skiftet til sitt nåværende navn i 1919.
Selve stasjonsbygningen er i sveitserstil og ble tegnet av arkitekten Peter Andreas Blix. Tynset stasjon inneholder i dag også et turistkontor og ligger 493,2 meter over havet og 347,21 kilometer fra Oslo S.

Les mer informasjon og praktiske opplysninger om Tynset stasjon

Strekningen Røros-Tynset
Så langt har Sommertoget tilbakelagt tre reisedager langs Rørosbanen, med Moelv-Rena torsdag 13. juli, Rena-Alvdal fredag 14. juli og Alvdal-Røros lørdag 15. juli.

Dagens reise fra Røros, via Haltdalen til Tynset har et variert terreng. Særlig er strekningen fra Ålen til Haltdalen nordvest for Røros preget av et mer kupert terreng og høye fjellskjæringer. Sør for Haltdalen ligger banens lengste tunnel, Drøylitunnelen på 1181 meter.

– Tidligere gikk banen også over Drøya bru, en imponerende trebru som i sin tid var en av trebruene i Europa som lå høyest over dalbunnen, forteller banesjef for Røros- og Solørbanen, Stig Moen.

Mellom Stensli og Haltdalen, eller Svølja som den heter på folkemunne, ble det utført flere sabotasjeaksjoner på jernbanen under krigen. (Link til NRK Trøndelag)

Større stikkrenner
Strekningen er utsatt for nedbør og flom. Rørosbanen går langs to store vassdrag; Glomma fra Elverum til Røros, og Gaula fra Ålen til Støren.

Det gjøres et stort arbeid med å øke drenskapasiteten på stikkrennene under jernbanen, for å forebygge rasfarlige situasjoner og for å unngå at masser vaskes vekk under jernbanesporet.
– I 2017 har vi så langt byttet ut 20 stikkrenner og gjort dem større, men vi har fortsatt noen hundre igjen til vi har nådd alle, forteller Moen.

På Rørosbanen gjøres et stort arbeid med å skifte fra kreosot- og bøkesviller til betongsviller, slik at sporet blir mer stabilt og sikkert, oppetiden på jernbanen øker og Bane NOR unngår å måtte sette ned hastigheten.

– Mellom Glåmos og Støren skal vi bytte ut bøkesvillene med betongsviller i årene framover, for vi sliter en del med råteskader. Et eget sporombyggingstog vil ta opp de gamle svillene, bytte med nye og fylle på med pukk. Alt dette gjør toget i en operasjon. I løpet av de siste fem årene har vi byttet ut 122 557 kreosotsviller langs hele Rørosbanen. Nå ser vi fram til å bytte ut de siste milene som gjenstår nordover, slik at hele Rørosbanen blir utstyrt med betongsviller, forteller Stig Moen.

Sporombyggertoget har så langt skiftet ut over 120 000 sviller langs Røros- og Solørbanen. (Foto: Bane NOR)

Mellom Røros og Haltdalen er det mye reindrift og det hender rein, elg og husdyr som sau og ku trekker mot jernbanesporet.

– Vi opplever dessverre flere påkjørsler av dyr langs strekingen hvert år. Særlig rein trekker i flokk og vi har opplevd fatale påkjørsler hvor opptil femti dyr har blitt truffet av toget. Bane NOR samarbeider med grunneiere, Statens vegvesen og kommunene om tiltak for å redusere antallet dyrepåkjørsler, blant annet med å sette opp gjerder på utsatte steder, brøyte skogsbilveier og å rydde skog- og vegetasjon. Vi jobber målrettet med å tynne ut skogen langs Rørosbanen, forteller Stig Moen.

Attraksjoner underveis
Litt nord for Glåmos stasjon ligger gården Falkberget ved Ratvolden i Rugeldalen. Her ble Røros sin store forfatter, Johan Falkberget født i 1879.

– Fra jernbanen er det god utsikt til Ratvolden. Barndomshjemmet er i dag et diktermuseum og er mulig å besøke via Rørosmuseet, anbefaler Stig Moen.
Falkberget begynte å jobbe i kobbergruvene på Røros allerede som sjuåring. Hans forfatterliv var preget av årene som gruvearbeider og som «bergarbeidernes forfatter» skildret han livet i bergstaden Røros og i gruvene. 

– På denne delen av reisen passerer også Sommertoget Rørosbanens høyeste punkt. Det ligger 670 meter over havet ved Harborg, nord for Glåmos, sier Moen.

Mer om Rørosbanen
Rørosbanen ble betegnet som Norges første stambane og ble offisielt åpnet 13. oktober 1877. Banen fyller 140 år i 2017 og var den aller første tilknytningen mellom Oslo og Trondheim.  Da banen åpnet var den smalsporet, med en sporvidde på 1067 millimeter. Fra 1917 til 1941 (Koppang-Støren) ble banen lagt om til normalspor med en sporvidde på 1435 millimeter. 

Les også:
Om Rørosbanen på NSBs nettsider