Sommertoget 15. juli: Alvdal-Røros

I dag fortsetter Sommertoget ferden langs Rørosbanen. Turen går fra Alvdal til Røros. Her er mer om dagens strekning.

Sommertoget reiser fra Alvdal 11:05 og har planlagte stopp på Auma, Tolga og Os før toget ankommer Røros ca. klokken 13:50. 

Røros stasjon får besøk av NRK Sommertoget, som skal sende Sommeråpent fra plattformen. (Foto: Bane NOR)

Røros stasjon
Stasjonen ligger 399,05 kilometer fra Oslo S og er endestasjon for regiontogene som går til stasjonene i Trondheim og Hamar. Bygningen er tegnet av Peter Andreas Blix og ble åpnet i forbindelse med Rørosbanen i 1877. I 2002 ble rundt 12 millioner kroner investert i Røros stasjon, som ble gjenåpnet samtidig med markeringen av 125-årsjubileet til Rørosbanen samme år.

Røros grenser i nord til Tydal og Holtålen, i sørvest til Os i Østerdalen, i sør til Engerdal og i øst til Härjedalen i Sverige.
Grunnsteinen til Rørossamfunnet var bergverksbedriften Røros Kobberverk og byen omtales følgelig som Bergstaden eller rettere Sta'a på lokal dialekt. Det er store kulturminneinteresser i området, og hele Bergstaden står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. I Røros kommune finner du to nasjonalparker, Femundsmarka nasjonalpark og Forollhogna nasjonalpark.

Røros har en kulderekord på –50,4 °C som ble satt 13. januar 1914, og er dermed et av de kaldeste stedene i Norge. Denne temperaturen er den laveste som er målt i Sør-Norge.

Les mer informasjon og praktisk informasjon om Røros stasjon.

Strekningen Alvdal-Røros
Sommertoget har akkurat besøkt strekningen Rena-Alvdal på sin reise gjennom Norge. I dag går reisen videre fra Alvdal i retning Røros. Langs hele Rørosbanen gjør Bane NOR et stort og pågående arbeid med å bytte ut gamle kreosotsviller.

– Et eget sporombyggingstog tar opp gamle kreosotsviller, bytter med nye betongsviller og fyller på med ny pukk. Alt dette gjøres i en operasjon. Bare i 2017 bytter vi ut 24 038 kreosotsviller, og det har vi gjort i snitt de siste fem årene. Fram til nå er 122 557 kreosotsviller byttet ut og arbeidet fortsetter i 2018 på de milene som gjenstår. Dette er et betydelig løft for banen, forteller banesjef for Røros- og Solørbanen, Stig Moen.

Med betongsviller blir sporet mer stabilt og sikkert, oppetiden på jernbanen øker og Bane NOR unngår å måtte sette ned hastigheten på steder med utgåtte kreosotsviller. Det blir også mer komfortabelt for de reisende samt for togmateriellet som kjører på banen.

Sporombyggertoget, også kalt Spot`en, bytter gamle tresviller med robuste betongsviller i en operasjon. (Foto: Bane NOR)

Strekningen er også utsatt for nedbør og flom. Rørosbanen går langs to store vassdrag; Glomma fra Elverum til Røros, og Gaula fra Ålen til Støren.
– Her gjør vi et stort arbeid med å øke dreneringen og kapasiteten på stikkrennene under jernbanen, slik at vi forebygger rasfarlige situasjoner og at masser vaskes vekk under jernbanesporet. Dette arbeidet har pågått siden 2011. I 2017 har vi så langt byttet rundt 20 stikkrenner og gjort dem større. Vi har totalt ca. 2000 stikkrenner langs banen, og det gjenstår fortsatt noen hundre til vi har nådd alle, forteller Moen.

I 2017 byttes det stikkrenner både mellom Elverum og Alvdal og mellom Røros og Haltdalen.

Jobber med sikkerheten
Etter Åstaulykken på Rørosbanen syd for Rena i januar 2000, da 19 personer omkom, har det vært gjennomført en rekke tiltak for å bedre sikkerheten i jernbanetrafikken i hele Norge. Tiltak som GSM-R-radiosamband mellom tog og togleder på alle jernbaner, ATC på Rørosbanen i 2000, alarm i togledersentralene dersom tog passerer rødt lys, rassikringsarbeider og ikke minst nedleggelse av mer enn 1100 planoverganger bidrar alle til at jernbanen blir stadig tryggere.

Langs Rørosbanen er det totalt ca 450 planoverganger, hvor biler og gående kan passere jernbanesporet.
– Mange av disse er ikke sikret med signal eller bom og det krever at vi følger aktivt med og gjør vedlikehold på siktsoner. Det er utfordrende med så mange usikrede planoverganger og Bane NOR jobber for å forsøke å redusere antallet, sier Stig Moen.

Mer om Rørosbanen
Rørosbanen er 382 kilometer lang fra Hamar gjennom Østerdalen og over Røros til Støren. Banen er dieseldrevet. Rørosbanen besto opprinnelig av flere regnskapsmessig adskilte banedeler. Eldst er Hamar-Grundsetbanen fra 1862 og Trondheim-Størenbanen fra 1864.

Byggingen av Hamar-Grundsetbanen startet høsten 1858. Den ble bygget med smalspor og høsten 1861 ble banen åpnet for midlertidig trafikk mellom Hamar og Grundset (Elverum). Ordinær drift og høytidelig åpning av landets første statsbane fant sted 23. juni 1862. Norges eldste bane gikk i sin barndom under navnet Hamarbanen. I 1877 var Rørosbanen ferdig med sammenhengende spor fra Hamar til Trondheim og ble et viktig bindeledd mellom det sørlige og nordlige Norge.

Les også:
Om Rørosbanen på NSBs nettsider