Sommertoget 1. august: Voss – Ål

Første etappe for Sommertoget denne uka er å ta turen tilbake over fjellet på Bergensbanen fra Voss til Ål i Hallingdal. Her kan du lese litt om dagens strekning.

Ål er dagens endestasjon for Sommertoget. (Foto: Njål Svingheim)

Sommertoget er satt opp med avgang fra Voss klokka 09:30 tirsdag 1. august. Underveis gjør toget korte stopp blant annet på Hallingskeid, Haugastøl og Geilo. Planlagt ankomst til Ål stasjon er klokka 12:25.

Ål stasjon
Ål stasjon ligger 228,21 kilometer fra Oslo S, regnet over Roa. Via Drammen er avstanden 23 kilometer lengre. Stasjonen, som ligger 436,6 meter over havet, ble åpnet i 1907 da Bergensbanen ble tatt i bruk Bergen - Gulsvik.

Stasjonen er bemannet med togekspeditør. Ekspresstogene mellom Oslo og Bergen pleier å møtes her om formiddagen.

Ål er ett av to stasjoneringssteder for Bane NOR på den østlige delen av Bergensbanen. Banesjefen har kontor her, det er fremmøteplass for driftspersonell og lokomotivstall for arbeidstog. Utenfor lokomotivstallen finnes en svingskive hvor de byttet til/fra høyfjellslokomotiv i damptiden.

Les mer informasjon og praktiske opplysninger om Ål stasjon.

Bergensbanen
Strekningen fra Hønefoss til Bergen er 371 kilometer lang. Bergensbanen har i alt 204 broer, 144 tunneler og 10 kilometer med snøoverbygg.

- Bergensbanen er både vakker, spennende og driftsmessig utfordrende, spesielt på høyfjellet over Hardangervidda. Vi har en flott gjeng med medarbeidere som jobber for at togene skal komme sikkert frem i tide, sier banesjef Guro Torpe. Hun har ansvar for drift og vedlikehold av den østlige delen av Bergensbanen fra Hønefoss til Finse.

Bergensbanen ble offisielt åpnet av Kong Haakon den 27. november 1909. Kongen omtalte banen som «vårt slektsledds storverk». Da Bergensbanen var driftsklar, hadde den kostet 52,5 millioner kroner, like mye som et helt statsbudsjett den gangen.

På dagen hundre år senere i 2009 markerte NRK jubileet med å sende «Bergensbanen minutt-for-minutt». Programmet ble en stor og uventet suksess, hvor over 1,2 millioner seere var innom i løpet av de åtte timene som programmet varte. Dette ble begynnelsen på trenden med «sakte-TV», som har ført fram til blant annet Sommertog-sendingene dette året.

Helt siden åpningen har Bergensbanen inspirert en rekke forfattere, spesielt av spenningsromaner. Det begynte med Stein Rivertons «Mysteriet paa Bergensbanen» i 1910 og Øvre Richter Frichs «De knyttede never» i 1911, den første boka om doktor Jonas Fjeld. Mest kjent er kanskje «Bergenstoget plyndret i nat» fra 1923, som på mange måter var starten på den norske tradisjonen med påskekrim.

Den foreløpig siste krimboka fra Bergensbanen er Anne Holts «1222» fra 2007, mens Jan Guillous historiske roman «Brobyggerne» fra 2011 henter mye av handlingen fra byggingen av brua over Kleivefossen mellom Hallingskeid og Myrdal.  Du kan lese mer om Bergensbanen i film og litteratur i denne artikkelen.

Voss-Ål
Du finner mer stoff om dagens strekning i vår omtale av forrige ukes Sommertog-strekninger: Flå-Finse, Finse-Flåm og Flåm-Voss.

Helt fra Mjølfjell i Voss kommune til Haugastøl går Bergensbanen over fjellet uten forbindelse til bilvei. All transport på strekningen må gå med tog, eventuelt med snøskuter, terrengkjøretøy eller helikopter.

- Høyfjellsstrekningen er utfordrende for driften, med mye vær og korte sommersesonger. Vi jobber kontinuerlig med å sikre banen mot snø- og steinras, flom og andre hendelser som kan hindre togtrafikken, sier banesjef Guro Torpe.

Bergensbanen fikk på 1990-tallet ny trasé på 25 kilometer av høyfjellsstrekningen. Det viktigste tiltaket var byggingen av den 10,5 km lange Finsetunnelen som erstattet den værharde og for det meste innebygde gamle banen over Taugevatn. Østover fra Finse har banen fått ny trasé som ligger høyere i terrenget og med bedre linjeføring. Ved Gråskallen er banen flyttet inn i Gråskallen-tunnelen der det også er bygget et kryssingsspor.

Hallingskeid stasjon ligger inne i et snøoverbygg. Den 16. juni 2011 brant snøoverbygget ned til grunnen. Ekspresstoget fra Bergen mot Oslo kjørte inn i overbygget som brant, og både toget og store deler av infrastrukturen ble totalskadet. Passasjerene ble evakuert, og ingen mennesker kom til skade.

Haugastøl er utgangspunktet for Rallarvegen som har stor sykkeltrafikk om sommeren. Her starter også den korte løypen i Skarverennet, 25 kilometer til Ustaoset.

I likhet med de fleste andre stasjonene ble også Geilo stasjon åpnet i 1907 da strekningen Bergen-Gulsvik ble tatt i bruk. Fra stasjonen er det ca. 100 meter til nærmeste skiheis. Det er et nytt trappeløp fra stasjonsområdet ned til Geilotunet som gjør det enklere å komme ned til sentrum.

Les mer:
Jernbanen trenger flere som Jesper (2017)
Spektakulært – om Rallarvegen (Jernbanemagasinet, 2016)
49 ekstratog på Bergensbanen for Skarverennet (2015)
Døden på skinner - Bergensbanen i film og litteratur (2009)

Påsketrafikk på Geilo stasjon i 1949. Legg merke til at de reisende er befordret med godsvogner! (Foto: Olav Lorck Eidem, Norsk jernbanemuseum/Digitalt museum)

Persontog ved Ustaoset. (Foto: Njål Svingheim)