Lærlinger stortrives på jernbanen

Lærlinger på jernbanen trives bedre og har lavere frafall enn gjennomsnittet av norske lærlinger, viser en fersk undersøkelse. Samtidig sliter bransjen med å få nok lærlinger.

Maja Talin Skjærvik er nyutdannet banemontør. Foto: Privat

Maja Talin Skjærvik fra Mo i Rana ble banemontørlærling i 2015. Hun verdsetter tiden på jernbanen og mener den har vært verdifull og lærerik.

- Vi har jobbet med mange varierte oppgaver, og ingen arbeidsdag er lik. Det er en spennende og morsom jobb hvor vi bruker alt vi har lært i praksis, sier hun. 

Med gode kollegaer og flinke veiledere angrer ikke Maja på at hun takket ja til lærlingplassen i Mosjøen.

Vil tilbake til Bane NOR

Tre år etter har Maja nå et rykende ferskt fagbrev som banemontør. Hun legger ikke skjul på at hun vil tilbake og jobbe for Bane NOR, og at hun følger nøye med på stillingsutlysninger.

- Jeg fikk tilbud om jobb i Mosjøen, men da hadde jeg allerede takket ja til en annen jobb. En time med pendling frem og tilbake ble mye i lengden, så jeg håper de lyser ut stillinger her i Mo i Rana, slik at jeg kan søke meg inn igjen, sier hun.

- Jeg trivdes svært godt i Bane NOR og håper at jeg i fremtiden får komme tilbake.

Lærlingene trives og fullfører

Den årlige lærlingundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet som nylig ble lagt frem, viser at lærlinger på jernbanen trives bedre med arbeidsoppgavene og kollegene sine enn snittet av norske lærlinger. På en skala fra 1 til 5 gir jernbanelærlingene 4,68 poeng for trivsel, mot et landsgjennomsnitt på 4,41.

Jernbanefagene har svært lavt frafall. Over 90 prosent fullfører læretiden, og så godt som samtlige av disse består fagprøven. De får også gode resultater: I 2017 fikk 53 prosent av kandidatene «meget godt», som er beste karakter.

For få søkere

De siste to årene har søkertallene til lærlingplass på jernbanen gått ned, til tross for økte bevilgninger og mange store utbyggingsprosjekter. Bane NOR ønsket å ansette 50 lærlinger i år, men fikk ikke nok godt kvalifiserte søkere. I fjor lyste selskapet ut 65 lærlingplasser og fikk bare ansatt 56. Det er særlig i banemontørfaget det har manglet gode søkere.

- Vi har ansatt mange dyktige ungdommer i vår, men vi skulle gjerne hatt enda flere søkere med solide resultater. Dette er folk vi ønsker å satse på, sier HR-direktør Beate Hamre Deck i Bane NOR.

HR-direktør Beate Hamre Deck. Foto: Kristin Jacobsen

Hun tror noe av årsaken til lærlingmangelen kan være at Bane NOR er et nytt og forholdsvis ukjent navn, og at elevene ikke får høre så mye om jernbanen på skolen. Banemontør er et anleggsfag, og jernbanen konkurrerer om søkerne med både vegsektoren og resten av entreprenørbransjen. Mange av elevene velger å bli anleggsmaskinførere.

Digitalisering i sikte

- En banemontør har en variert arbeidshverdag og mange muligheter til å utvikle seg videre. Det er lav ledighet og flere aktuelle arbeidsgivere. I tillegg er dette en miljøvennlig sektor, og et felt som det virkelig satses på fra politisk hold: Vi skal bygge nytt, digitalisere og modernisere jernbanen i stor skala og trenger mange unge, flinke folk med på laget, sier Hamre Deck.

Tidligere kunne ikke Bane NOR ansette lærlingene før de stod med fagbrevet i hånda, men nå er det åpnet for dette. Lærlinger som gjør en god jobb, kan få fast stilling før de er ferdig utdannet.

Jernbanesektoren står foran en «eldrebølge» og har stort behov for å fylle på med yngre fagfolk. Per 5. mars 2018 hadde Bane NOR 228 lærlinger på løpende kontrakter i alle fag.