Roger gjør togreisen tryggere

Roger er 24 meter lang og veier 62 tonn. Med lasermålere og kamera i alle ender durer han over fjellet for å kontrollere at Bergensbanen holder mål.

Norske Roger 1000 var den første i sitt slag, og har navnebrødre i Korea og Sveits. Navnet er italiensk og står for Rilievo Ottico Geometria delle Rotale. Foto: Ingunn Halvorsen

I 18 år har målevognen Roger 1000 saumfart det norske jernbanenettet. I slutten av mai tok han årets første tur på Bergensbanen med sin faste lokfører Frank Woldsund bak spakene.

- Jeg har kjørt hele Jernbane-Norge mange ganger, inkludert sidespor. Fire ganger i året på strekninger med maksfart 160 kilometer i timen og seks ganger i året på Gardermobanen. Jo høyere hastighet, jo viktigere er det at spor og kontaktledning er i orden, forklarer han.

Lokfører Frank Woldsund har kjørt målevognen siden 2012. - På Oslo S må vi kjøre 40 turer frem og tilbake for å dekke alle sporene, forteller han. Foto: Ingunn Halvorsen

Kontor på skinner

I kontoret bak førerhuset følger Terje Vasset og Janicke Oskarsen med på 20 datamaskiner hvor ulike data tikker inn. Roger har seks laserbokser montert på undersiden som registrerer tilstanden på sporet. En målepantograf (strømavtaker) på taket kontrollerer kontaktledningen. I tillegg har han kamera foran og bak som tar bilder for hver 20. meter.

- Vår oppgave er å finne avvik som må rettes før de utvikler seg til feil som kan forsinke trafikken eller i verste fall føre til avsporing, sier Vasset.

Etter turen blir alle funnene samlet i rapporter som tilstandskontrolløren for hver strekning får tilsendt. Han eller hun prioriterer hvilke feil som må rettes med en gang og hvilke som kan legges inn i en plan på lengre sikt.

Svein-Helge Ovrid (t.v.) er tilstandskontrollør på linjen over Hardangervidda og følger med på hvordan jernbanen har klart seg gjennom vinteren. Foto: Ingunn Halvorsen

Dette kan Roger avdekke

Målevognen kjører i samme fart som vanlige tog for å få et mest mulig realistisk bilde av strekningen. Her er noe av det den kan registrere:

  • Vindskjevhet i sporet (høydeforskjell mellom skinnene)
  • Avvik i sporvidde (standarden er 1435 millimeter)
  • Skinneslitasje
  • Høyden fra skinnetopp til kontaktledning
  • Trykket mellom målepantograf og kontaktledning
  • Sideveis beliggenhet av kontaktledningen
  • Dekningskvalitet på mobilnettet for jernbanen

Måler komfort for passasjerene

En av rapportene fra Roger handler om hvor behagelig det er å være togpassasjerer. Små ujevnheter i sporet kan skape risting for dem som sitter i toget, og dette blir målt både i høyden og sideveis. Jo høyere fartsgrense på strekningen, jo strengere er kravet for å få et godt resultat.

Målevognen er bare én måte jernbanen blir kontrollert på. Bane NORs medarbeidere gjennomfører jevnlig kontroller av alle objekter til fots eller med arbeidstog. En gang i året kommer et eget ultralydtog for å lete etter materialfeil i skinnene. Målet er en sikker og punktlig reise for passasjerer og gods.

Mannskap på målevognen: F.v. Nico Gentile, Terje Vasset, Frank Woldsund og Janicke Oskarsen. Foto: Ingunn Halvorsen

Målevognen Roger 1000

  • 24 meter lang
  • Veier 62 tonn
  • 18 år gammel
  • Dieseldrevet
  • To motorer, nesten 1000 hestekrefter
  • Kamera foran og bak, seks laserbokser og målepantograf