Gammelbrua på Hell lever videre

Den gamle jernbanebrua over Stjørdalselva ved Hell er i ferd med å bli revet. 114 års historie er dermed over. Men brua vil leve videre og får stor betydning for sikkerhet og framtid.

Nå har jobben startet med å flytte deler fra den gamle brua over til forskningsstasjonen på land. (Foto: Kristian Helgesen, Bane NOR)

Firmaet AF Decom as er tildelt entreprisen for riving av den gamle brua. Kontrakten er på 9 millioner kroner. Arbeidene er i gang, og det er forventet at bru-spennene er bragt til land innen uke 8. Brufundamentene i elva skal også demonteres og fjernes i løpet av vinteren.

Den gamle brua ble bygget mellom 1898 og 1902 og skal nå altså demonteres i sin helhet. Det betyr at det skal fjernes både bru, sviller, skinner, brufundamenter og landkar.

Det står pr. i dag fundamenter fra fem bruer ved utløpet av den lakseførende Stjørdalselva. Jernbaneverket har besluttet å rive fundamentene på den gamle jernbanebrua slik at isen lettere slipper forbi.

Forskning
Tjenestetiden til den 114 år gamle brua er imidlertid ikke over med dette.

Ett av spennene og andre deler av brua skal i forskningens tjeneste. Det er professor Anders Rønnquist ved NTNU som skal koordinere forskningen, hvor både studenter, forskere og andre ved Sintef og NTNU skal delta.

Prosjektet er planlagt å ta inntil 10 år. Målet er å teste brukonstruksjonen for å se hvor mye belastninger denne konstruksjonen faktisk kan tåle over en periode på godt over 100 år.

«Testarena Hell»

Mer enn fem hundre jernbanebruer her til lands er bygget før 1930. Altså er det mange av dem som nærmer seg maksimal levetid. Nå blir dette utsatt for bred forskning og utprøving på Hell.

Når det ene bruspennet blir flyttet inn på landsida ved Hell, blir dette altså en egen «forskningsstasjon» de neste årene. Plassen har fått navnet «Testarena Hell».

Det er NTNU og Sintef som i samarbeide med Bane NORs forskningsavdeling (FoU) skal drive fram dette prosjektet.

Belastninger
I fjor sommer gjorde doktorgrads-stipendiaten Gunnstein T. Frøseth omfattende målinger på ett av bruspennene på Hell-brua.

- Jeg har benyttet anledningen til å måle på brua mens den ennå var i drift. Vi måler tøyninger, akselerasjoner, temperatur og aksellaster for å dokumentere oppførselen og vurdere tilstanden til brua, sier Frøseth.

Han mener det er for tidlig å komme med bastante konklusjoner, men han ser at målingene viser at modifikasjoner på konstruksjonen påvirker levetiden.

Fullskala forskning
Når den gamle brua skal fases bort, blir ett av bruspennene montert på en betongplate på land, og dette blir da et laboratorium for jernbanebruer, som skal pågå på Hell i ti år. Målet er å utsette brua for så stor belastning at den til slutt kollapser.

- Dette vil gi oss et fantastisk godt forskningsmateriale som vil komme eksisterende og fremtidig konstruksjoner til gode, sier professor Anders Rönnquist, som overvåker sin doktorgrads-stipendiat, og som samtidig har et overordnet ansvar for denne omfattende forskningen.

Samfunnsnyttig kunnskap
Bruspennet på Hell vil tiltrekke seg mange forskere over en lang periode.- Dette blir et solid og viktig prosjekt for oss som driver med konstruksjoner, sier professoren.

Han får medhold av Bane NORs senioringeniør, Roar Spets Halstadtrø i Plan og Teknikk, underbygning og konstruksjoner:

- Det er ytterst givende å følge dette prosjektet. Med dette samarbeidet har Bane NOR sikret seg den ypperste kompetansen på området her til lands. Dette prosjektet vil vi få glede av. Det er jeg sikker på, sier han, og legger til at han synes det er flott at nettopp Trøndelag og Hell blir senter for denne forskningen.

Her er det første bruspennet på veg mot land. (Foto: Stig Herjuaune)