De får elgen til å skygge banen

Gjerder, skogrydding og informasjon har mer enn halvert antall elg som blir påkjørt i Hallingdal. Jon Anders Hefte og Knut Erik Jetlund i prosjektet "Vilt og trafikk" deler gjerne erfaringer med resten av landet.

To meter høye gjerder holder elgen unna jernbanen. Jon Anders Hefte (t.v.) og Knut Erik Jetlund har erfart at samarbeid og solid faktakunnskap gjør susen mot dyrepåkjørsler. Foto: Ingunn HalvorsenI årene før 2010 måtte 100 elger bøte med livet i trafikken i Hallingdal hvert år. Over halvparten ble truffet av toget. Siden har prosjektet «Vilt og trafikk» bidratt til at 70 prosent færre elg blir påkjørt av toget, og nesten 40 prosent færre blir påkjørt av biler.

Mange på samme sted

- Jeg gikk i vakt på jernbanen og måtte stadig hente påkjørte elger. Det var trasig å se dyra lide, og som jeger syntes jeg det var leit at de gikk tapt på den måten. Vi merket at ulykkene skjedde på de samme stedene hvert år, forteller Jon Anders Hefte. Han er byggeleder i Bane NOR og har vært med i prosjektet fra starten.

«Vilt og trafikk» er et samarbeid mellom seks kommuner, Statens vegvesen, Bane NOR og flere andre (se faktaramme).

Samarbeid har gitt resultater for Bjørn Nyhus (t.v.) i Statens vegvesen, Jon Anders Hefte i Bane NOR og Jon Andreas Ask, viltforvalter i Nes og Flå kommuner. Foto: Knut Erik Jetlund

- Vi kom raskt i gang, med mange entusiaster på laget. Utfordringen var å velge de virkemidlene som ga mest for pengene. Derfor har vi lagt vekt på å samle kunnskap og måle resultater hele veien, forklarer prosjektleder Knut Erik Jetlund.

Piloter med strømgjerde

Ved å radiomerke elg i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) lærer de hvor dyra streifer og hvilken retning de påkjørte elgene kommer fra. Deretter setter de opp gjerder på utsatte strekninger.

- Det er en styrke å se veg og jernbane i sammenheng. Ellers kunne vi risikert å sette opp et gjerde langs banen som ledet elgen ned på riksvegen i stedet. Vi har fått grunneierne med på dugnad slik at pengene rekker lenger, sier Hefte.

Status i dag er 14 kilometer strømgjerde og 11 kilometer med to meter høye viltgjerder.

- Vi var først ute med strømgjerde mot vilt. Mange tvilte på at det ville virke, men det gjorde det! Både viltkamera og spor i snøen viser at elgen bare prøver seg én gang, ellers går den langs gjerdet, slår Jetlund fast.

- Siden 2011 har vi hatt én påkjørt elg på strekningen med strømgjerde, og den kom fra den andre sida, legger Hefte til.

Vekk med desserten

Skogrydding langs jernbanen har også bidratt til å holde elgen på avstand.

- Særlig i snørike vintre spiser de av småskogen. Nå sprøyter vi annethvert år der vi har ryddet for å holde «desserten» til elgen unna, sier Hefte.

Prosjektet brøyter skogsbilveier for å gi elgen et tryggere sted å ferdes enn jernbanesporet. Informasjon og opplæring av trafikanter har også stått sentralt, blant annet med videoer på nettsiden viltogtrafikk.no/video/.

Bane NOR har så langt investert 5 millioner kroner i prosjektet og satt av 1 million i år. Pengene skal brukes til varige tiltak. Et annet viktig bidrag er at kommunene har redusert elgbestanden.

Hittil i vinter er kun fem elger påkjørt av toget i Hallingdal. Dette betyr flere titalls sparte dyreliv, mindre lidelse, mindre tapt kjøtt i jaktsesongen og færre utrykninger til påkjørsler. I tillegg slipper lokomotivførere og andre belastningen ved å kjøre på et dyr eller bli vitne til det.

Færre elg, flere rådyr og hjort

Hvert år blir mellom 1 400 og 2 300 dyr påkjørt av toget i Norge. Antall påkjørte elger har gått ned de siste åtte-ti årene. Dette kan blant annet skyldes at flere kommuner har redusert bestandene, og at Bane NOR har fjernet mye skog langs sporet, opplyser rådgiver for ytre miljø Marina Stanimirov.

- De fleste elgpåkjørslene skjer fra desember til mars. Hittil i år ligger vi godt under gjennomsnittet, men temperatur og snømengde til vinteren vil bety mye for utfallet. Dessverre har ikke påkjørslene av rein og sau gått ned like mye, til tross for en rekke tiltak. I tillegg har bestanden av rådyr og hjort økt kraftig, og dermed også påkjørslene, sier hun.

Miljørådgiveren er opptatt av å sette realistiske mål for arbeidet mot dyrepåkjørsler. Hun ønsker også en grundig kost-/nytteanalyse og evaluering av alle tiltak.

- Vi kan ikke gjerde inn hele jernbanen, og vil dermed alltid ha en utfordring med dyrepåkjørsler. Det samarbeidet de har fått til i Hallingdal fortjener all ære – ikke minst for å holde trykket oppe i flere år, og for at det er så mange aktører som har bidratt, sier hun.

Bane NORs handlingsplan mot dyrepåkjørsler skal revideres i år.

Strømgjerder langs sporet er effektive. – Elgen prøver seg bare en gang før den skvetter unna, sier Jon Anders Hefte (t.v.) og Knut Erik Jetlund. Foto: Ingunn Halvorsen

Prosjekt «Vilt og trafikk»

Deltakere

  • Buskerud fylkeskommune
  • Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes og Ål kommune
  • Bane NOR
  • Statens vegvesen
  • Politiet
  • Hallingskog
  • Norges Automobil-Forbund (NAF)
  • Norges Lastebileierforbund

Aktiviteter

  • Fysiske tiltak som gjerder, skogrydding, brøyting av skogsveger og fôringsplasser
  • Informasjon til trafikanter
  • Sikkerhetskurs for fallviltmannskap som rykker ut etter påkjørsler
  • Prosjekt «Radiomerking av elg»


Elgpåkjørsler

  2006-2010 2010-2016 Endring i prosent
Bil og tog til sammen 101 44 - 56,4
Bil 45 28 - 39,2
Tog 56 17 - 70,2

Årlig gjennomsnitt i hele Hallingdal.