2016: Punktlige tog, men mange innstillinger

2016 ble femte år på rad at persontogene nådde punktlighetsmålet på minst 90 prosent i rute. Med 91 prosent av togene i rute er Norge fortsatt blant de beste landene i Europa. Fem prosent av togene ble imidlertid innstilt. Dette er en kraftig økning fra tidligere år og skyldes blant annet streiken i NSB.

Illustrasjonsfoto fra Ski stasjon: Hilde Lillejord

– Selv om jernbanen er blitt bedre etter satsing på vedlikehold og fornyelse er det fortsatt mye å ta tak i, sier Victor Hansen, direktør for kunde- og trafikkinformasjon i Bane NOR.

– For kundene er det først og fremst de brå innstillingene som følge av tekniske feil og ekstremvær som gir utfordringer. Vi må fortsette arbeidet med å sikre jernbanen mot naturkreftene og skifte gamle tekniske anlegg med nyere teknologi.

170 000 hendelser i togtrafikken
Det ble i fjor registrert nesten 170 000 større og mindre hendelser på jernbanen fordelt på nær 388 000 avganger. En stor andel tog ble utsatt for mindre forsinkelser underveis, men de fleste av disse hentet inn forsinkelsene og kom likevel fram i rute. 

– Det er et høyt tall og sier noe om utfordringene ved jernbanedrift i Norge, sier Victor Hansen. Det meste av norsk jernbane er enkeltspor av eldre dato. Det betyr blant annet at tog ikke kan kjøre forbi hverandre eller møtes annet enn på kryssingsspor. Et forsinket tog risikerer dermed å forsinke andre tog på samme toglinje.

Sikkerhet viktigere enn punktlighet
Mange forsinkelser skyldes det som kalles «signalfeil». «Signalfeil» er et jernbane-uttrykk som ikke betyr at det er feil med signallysene, som mange kanskje tror. Det betyr at systemet har registrert en teknisk feil på jernbanestrekningen som kan være kritisk. Dermed vil ikke signalene gi grønt lys, de blir stående i rødt og toget må vente til feilen er undersøkt.

– Sikkerhet er viktigere enn punktlighet. Vi har Europas tryggeste jernbane og sikkerheten går foran alt, sier Victor Hansen. – Signalsystemet er bygget slik at man ikke skal ta risiko. Derfor vil vi heller ikke nå 100 prosent punktlighet, selv om vi jobber for å overoppfylle målene som er satt for oss.

Anlegg fra 1954
Etterslepet på vedlikehold er på 17 milliarder kroner. I årene som kommer vil det i tillegg bli behov for å skifte ut gamle elektriske anlegg. For eksempel er kontaktledningsanlegget ("kjøreledningen") fra 1954 fortsatt i bruk på Kongsvingerbanen.

– Flere strekninger har anlegg som bokstavelig talt begynner å bli tynnslitte. Vi har brukt mye penger på å gjøre banene mer robuste og det har gitt god effekt, men det er viktig at satsing på fornyelse og vedlikehold fortsetter. Det er avgjørende for å gi de reisende en god hverdag, sier Victor Hansen.