Klima

Jernbanens viktigste bidrag til å redusere klimagassutslippene er overføring av person- og godstransport fra vei og fly til jernbanen. Samtidig må Jernbaneverket som virksomhet kunne gjøre rede for klimagassutslipp fra sine aktiviteter, og jobbe for å redusere disse.

Arbeid på Oslo S sommeren 2016, foto: Øystein Grue

Oppfølging av mål i NTP

Etappemål Nasjonal Transportplan 2014 – 2023

Bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål.

Reduserte utslipp gjennom overført trafikk

Det er en overordnet strategi å få overført mer transport til jernbanen der den har sine fortrinn. Jernbanens viktigste bidrag til å redusere klimagassutslippene er overføring av person- og godstransport fra vei og fly til jernbanen. Hvis de reisene som i dag gjennomføres med jernbane i stedet hadde vært gjort med privatbil, buss, lastebil og fly hadde de norske klimagassutslippene vært flere hundre tusen tonn høyere enn i dag. Transportetatene samarbeider om å dokumentere slike overføringseffekter. Beregninger gjøres for hvert enkelt prosjekt. Det er ikke samlet tall for overføringseffekter fra prosjekter som ble driftsatt i 2016.

Klimagassutslipp fra togtrafikk

For beregninger av klimagassutslipp fra togtrafikk vises det til togselskapene. Jernbaneverket har samlet oversikt over energiforbruk til togtrafikk, presentert i egen artikkel.

Klimagassutslipp fra Jernbaneverkets aktiviteter

Som profesjonell og ansvarlig aktør innen miljøarbeid, samt for å yte sitt bidrag til å nå nasjonale og internasjonale klimamål, er det avgjørende at Bane NOR (tidl. Jernbaneverket) indentifiserer alle relevante utslippskilder i sin verdikjede, både oppstrøms og nedstrøms. Dette åpner opp muligheten for å sette krav eller ta valg som bidrar til ytterligere klimagassreduksjon langs verdikjeden.

For 2016 har Jernbaneverket gjort en innsats for å legge frem et komplett bilde av virksomhets klimagassutslipp, både direkte og indirekte. Derfor vil klimaregnskapet for 2016 se annerledes ut enn i tidligere års miljørapporteringer.

 

Utslipp fordelt på aktiviteter og nivåer

De totale direkte og indirekte utslippene fra Jernbaneverkets virksomhet i 2016 er estimert til i størrelsesorden 155 000 tonn CO2-ekv.

Klimagassutslipp Jernbaneverket 2016

Diagrammet til venstre viser totale utslipp fordelt på hovedaktiviteter; utbygging av ny infrastruktur, drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur, drift av eiendommer og administrasjonsaktiviteter. Utbyggingsaktivitetene er den klart største posten, da det er her de største forbrukene av materialer og energi finner sted.

Siden Jernbaneverket gjorde noe av aktivitetene selv og kjøpte inn tjenester og varer på en stor del av aktivitetene, viser diagrammet til høyre utslippene fordelt på nivåer eller såkalte scope. Inndeling i scope er ført i henhold til Greenhouse Gas Protocol og Global Reporting Initiative (GRI) sine retningslinjer. Her skilles det mellom:

  • Egne direkte klimagassutslipp fra utslippskilder eid og kontrollert av organisasjonen, f.eks. bruk av bensin, diesel og olje («scope 1»)
  • Indirekte utslipp fra produksjonen av kjøpt energi («scope 2»)
  • Øvrige indirekte utslipp relatert til forbruk av varer og tjenester («scope 3»)

Et indirekte utslipp betyr altså et utslipp bedriften ikke selv gjør, men setter i verk hos andre gjennom et innkjøp. Utslippene skjer da i andre ledd av verdikjeden, f.eks. ved produksjon av materialer eller elektrisitet, eller fra en anleggsmaskin som brukes av en entreprenør på oppdrag for oss. Jernbaneverket må både stille krav til leverandører og jobbe med tiltak internt. Bl.a. vil fossilfrie anleggsplasser bli et aktuelt fokusområde fremover.  

Regnskapet viser at Jernbaneverkets «egne» direkte utslipp (scope 1) fra drift og vedlikehold, og eiendomsdrift, var ca. 10 000 tonn CO2-ekv. Til sammenligning var utslippene vi utløste i verdikjeden vår (scope 2 og 3) i størrelsesordenen 145 000 tonn CO2-e. Selv om sistnevnte har betydelig større total klimapåvirkning, er det ens egne utslipp man har størst påvirkning på, derfor er det viktig å jobbe med begge deler. I tillegg er det ekstra fokus på de utslippene som skjer innenfor Norges grenser, da det er disse som teller på landets klimamål. Norge har skrevet under på den internasjonale klimaavtalen kjent som Parisavtalen. Under denne avtalen er alle land forpliktet til å sette nasjonale utslippsmål og rapportere status for utslippsreduksjoner til FN. Dette er ikke gjenspeilet i inndelingen i scope, da scope dreier seg om hvilken bedrift utslippene tilhører, mens de internasjonale avtalene ser på i hvilket land utslippene fysisk skjer. 

 

Detaljert klimaregnskap

Tabellen under viser i mer detalj de ulike utslippskildene knyttet til Jernbaneverkets virksomhet i 2016, fordelt på aktiviteter og scope.

Utslipp for Jernbaneverkets eget forbruk av energi (elektrisitet og drivstoff) og reiser er basert på rapporterte tall. Utslipp fra innkjøpte tjenester i drift og vedlikehold og i utbygging er for 2016 estimert basert på økonomisk forbruk, da det ikke har vært rutiner for rapportering av faktiske tall. Dette estimatet blir inkludert for å gi et mest mulig helhetlig bilde av utslipp knyttet til Jernbaneverkets virksomhet. Bildet er likevel ikke komplett. Det er for eksempel ikke estimert utslipp fra innkjøp av administrativt materiell (f.eks. IKT utstyr), fornyelsesmateriell til infrastrukturen mm. Arbeidet med å forbedre klimarapporteringen fortsetter i 2017.

Klimagassregnskap Jernbaneverket 2016 

Budsjetter og regnskap for klimagassutslipp fra utbyggingsprosjekter

Flere prosjekter har fortsatt arbeidet med klimabudsjett (tidligere miljøbudsjett) for utbygging av infrastruktur. Bl.a. har prosjektene dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad og Fellesprosjektet Ringeriksbanen – E16 startet på sine klimagassbudsjett i 2016. Arbeidet vil fortsette i 2017.

Elektrifiseringsprosjektet Trønder- og Meråkerbanen har brukt klima som tildelingskriterium i konkurranse for totalentreprenør. Der konkurrerer leverandørene på maksutslipp fra anleggsmaskiner og persontransport, samt en plan for hvordan de skal gjennomføre en ytterligere reduksjon i utslippene i forhold til det estimatet de har levert i tilbud.

Prosjektet Follobanen, som var pilot i arbeidet med klimagassbudsjett- og regnskap, fortsetter arbeidet med å samle inn nødvendig informasjon for å lage et klimaregnskap. Dette inkluderer bl.a. miljøvaredeklarasjoner (EPDer) og mengder av materialer som brukes i anleggsfasen.

Det å lage budsjetter for prosjekter synliggjør forskjellene i utslipp ved valg av ulike traseer og byggeløsninger. Hensikten er å identifisere tiltak i prosjektering og bygging som kan redusere klimapåvirkningen. Regnskap for prosjektene gir viktige korrektiver til fremtidige budsjettering og gjør at det blir enklere å stille krav til materialer med lave utslipp fra produksjonen. Ambisiøse mål om reduserte utslipp fra bygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen følger som en del av Nasjonal transportplan. Samtidig som jernbane kan bidra til å redusere trafikkutslippene, må vi jobbe for at klimagassutslippene fra bygging og drift stadig reduseres.

Arbeid med elektrifisering

I 2016 fortsatte arbeidet med planlegging i prosjektet elektrifisering av Trønderbanen- og Meråkerbanen. Det dreier seg om banestrekningene Trondheim-Steinkjer, Hell-Storlien og Stavne-Leangen. Planleggingen er godt i gang og byggestart  blir etter planen i 2017.   

Energieffektivisering og utfasing av oljefyr

Energieffektivisering foregår i henhold til handlingsplan som gir retning og prioritering for dette arbeidet. For mer informasjon om effektivisering av elektrisitetsforbruk i drift se egen artikkel.

Utfasing av oljefyr som grunnlast er også et klimatiltak, i tillegg til å være et energieffektiviseringstiltak.  Av Jernbaneverkets opprinnelige 20 oljefyrer var halvparten utfaset ved utgangen av 2016. Resterende 10 oljefyrer er planlagt utfaset i 2017.

Ett anlegg, på Jernbaneskolen, ble bygget om til bruk av bioolje. De øvrige ni er erstattet med varmepumper og elkjeler. Da utfasingen gjelder grunnlast, er 6 oljefyrer beholdt som topplast for de kaldeste dagene. 

Du kan lese mer om klima på Bane NORs nettsider om temaet.